Standarder for åndedrettsvern
Åndedrettsvern er en kritisk del av personlig verneutstyr (PPE) i miljøer med risiko for innånding av skadelige stoffer som støv, gasser, damper eller oksygenmangel. For å sikre ensartet kvalitet, ytelse og sikkerhet, er det utarbeidet en rekke europeiske standarder (EN-standarder). Disse standardene definerer krav til konstruksjon, funksjon, testing og merking av ulike typer åndedrettsvern. Nedenfor presenteres et utvalg av gjeldende standarder for åndedrettsvern, med en kort beskrivelse av hver enkelt.
EN 14594:2005 Åndedrettsvern – Trykkluftapparat med kontinuerlig luftstrøm
Denne standarden gjelder åndedrettsapparater som forsynes med trykkluft fra en ekstern kilde og leverer luft i en konstant strøm. De brukes i miljøer der luftkvaliteten er usikker eller helsefarlig. Apparatene er ikke avhengige av filtrering, noe som gjør dem egnet i sterkt forurensede miljøer eller ved oksygenmangel.
EN 12941 Vifteassisterte filtervern med hjelm eller hette
Omfatter åndedrettsvern der en vifte aktivt trekker luft gjennom et filter og leverer den til brukeren via en hette eller hjelm. Disse systemene gir høy komfort ettersom de redusere pustemotstanden. De brukes ofte i industrielle miljøer der langvarig eksponering for støv eller partikler forekommer.
EN 12942 Vifteassisterte filtervern med helmaske eller halvmaske
Tilsvarende EN 12941, men i dette tilfellet brukes hel- eller halvmaske som ansiktsdel. Dette gir bedre tetting enn hjelm eller hette. Viftesystemet reduserer pustemotstanden og tillater lengre bruk. Benyttes der høyere beskyttelsesnivå kreves, for eksempel ved arbeid med kjemikalier eller biologiske agenser.
EN 136 Helmasker
Gjelder helmasker som brukes som en del av åndedrettsapparater, for eksempel med filter, vifte eller trykkluftsystem. Masken dekker hele ansiktet, inkludert øynene, og gir høy tetting mot omgivelsene. Standarden inkluderer krav til materialer, synsfelt, mekanisk styrke og komfort.
EN 140 Halvmasker
Denne standarden omfatter gjenbrukbare halvmasker som dekker nese, munn og hake. De brukes sammen med utskiftbare filtre for gasser, damper og partikler.
EN 143:2000 Partikkelfilter
Standarden spesifiserer krav for partikkelfilter som brukes med masker i henhold til EN 136 og EN 140. Filtrene klassifiseres i tre nivåer avhengig av filtreringseffektivitet: P1 (lav beskyttelse), P2 (middels beskyttelse) og P3 (høy beskyttelse). De gir vern mot faste og væskeformige partikler som støv, røyk og aerosoler.
EN 14387:2004 Gassfilter og kombinasjonsfilter
Gjelder filtre som beskytter mot gasser og damper, samt kombinasjonsfiltre som også beskytter mot partikler. Filtrene brukes med halvmasker eller helmasker. De klassifiseres etter type gass (f.eks. A, B, E, K) og beskyttelsesnivå (1, 2, 3). Brukes i miljøer med kjemiske risikoer.
EN 149:2001 Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler
Omfatter engangsfiltermasker som dekker nese, munn og hake. De er selvforsynte og brukes uten utskiftbare filtre. Maskene klassifiseres som FFP1, FFP2 og FFP3, avhengig av filtreringseffektivitet og lekkasje.
EN 403:2004 Rømningsfiltervern med hette ved brann
Spesifikk for rømningssituasjoner der branngasser og røyk forekommer. Disse enhetene har integrert hette og filter som beskytter brukeren under kortvarig flukt. Viktige ved evakuering fra bygninger eller anlegg der brannfarlige materialer håndteres.
EN 12021 Komprimert pusteluft for åndedrettsapparater
Denne standarden angir krav til kvaliteten på komprimert luft som brukes i åndedrettsapparater. Den spesifiserer grenseverdier for oksygeninnhold, karbondioksid, karbonmonoksid, olje, vanninnhold og andre forurensninger. Sikrer at luften som pustes inn er trygg for menneskers helse.
Når man bruker tettsittende åndedrettsvern (f.eks. hel- eller halvmaske med filter), er det avgjørende at masken slutter tett mot huden. Skjeggvekst – selv stubb – kan skape mikroskopiske gliper som gjør at forurenset luft trenger inn bak masken uten å passere filteret. Dette kan gjøre vernet praktisk talt virkningsløst.
)