Velkommen til nye skydda.no

Viktig å vite om hodevern

En hodeskade på arbeidsplassen kan få alvorlige konsekvenser. Foruten risikoen for personlige skader kan uaktsomhet føre til store erstatningskrav, økte forsikringspremier og negativ påvirkning på selskapets omdømme.

Typer av hodevern

Innen industri og byggsektor brukes hovedsakelig to typer hodevern:

  • Vernehjelmer – utformet for å beskytte mot fallende eller bevegelige gjenstander samt ved arbeid i høyden.

  • Støtcapser– ment å gi beskyttelse i miljøer der det er risiko for lettere støt mot faste gjenstander.

Valget av hodevern skal alltid baseres på en risikovurdering av arbeidsplassens forhold.

Vanlige årsaker til at hodeskader kan oppstå

Det finnes to vanlige årsaker til at hodeskader oppstår. Den første er at man sklir, snubler eller faller. Den andre årsaken er at man treffes av en fallende eller bevegelig gjenstand.

Man sklir, snubler eller faller

Ansatte som arbeider innen tung industri og bygg antas generelt å ha størst risiko for å rammes av en hodeskade på arbeidsplassen. Men mennesker i alle bransjer er utsatt for å skli, snuble eller falle, noe som kan resultere i en hodeskade. Ansatte som arbeider i høyden har størst risiko for å rammes av en hodeskade ved en fallulykke. De vanligste årsakene til ulykker ved arbeid i høyden er arbeid på tak, der ansatte kan falle gjennom eller ned fra taket når fallsikring ikke brukes som den skal.

Man treffes av en fallende eller bevegelig gjenstand

Dersom du treffes av en bevegelig eller fallende gjenstand på jobben, kan det føre til alvorlige og livslange skader.

Å unnlate å bruke vernehjelm på arbeidsplasser der det er påkrevd, kan få alvorlige konsekvenser for helse, økonomi og ansvar. Hjelmen er et enkelt, men svært viktig, vernetiltak.
Bygningsarbeidere i verneutstyr bærer en treplanke på en utendørs arbeidsplass, omgitt av verktøy og delvis oppførte konstruksjoner.

Når skal man bruke vernehjelm?

Vernehjelm skal alltid brukes i miljøer der det finnes risiko for:

  • fallende gjenstander

  • klemskader

  • varmestråling

  • sprut av smeltet metall

  • elektrisk strøm, da enkelte hjelmer eller innredninger er forberedt for arbeidssituasjoner i nærheten av dette

  • elektriske lysbuer – dersom denne risikoen finnes, finnes det pakker som inneholder hjelm, hørselsvern og visir som er spesielt godkjent mot elektriske lysbuer

Ved arbeid i kulde bør man bruke en hjelm som også gir plass til hjelmlue.

Når skal man bruke støtcaps?

Støtcaps skal alltid brukes i miljøer der det finnes risiko for at man slår hodet mot harde, skarpe eller utstikkende gjenstander, for eksempel i trange rom.

Aldringsbestandighet

For en industrihjelm finnes det ikke noe generelt svar eller opplysning i standarden om når en hjelm skal byttes. Dette avhenger av at hjelmer brukes og oppbevares i ulike miljøer. Hjelmene er imidlertid laboratorietestet i et miljø som tilsvarer tre år i skandinavisk klima. Etter testen viste hjelmene stort sett uendrede egenskaper. Denne tiden kan forkortes dersom hjelmen har vært utsatt for for eksempel kjemikalier eller langvarig sollys.

Hjelmen skal umiddelbart byttes ut dersom den har vært utsatt for:

  • kjemikalier

  • kraftig støt

  • langvarig sollys

Det har vært vanskelig å gi et generelt svar om levetiden til en hjelm når det gjelder UV-stråling, ettersom mengden stråling avhenger av hvor mye man oppholder seg utendørs og hvor sterk strålingen er.

Tester utføres ofte i uavhengige laboratorier (f.eks. RISE eller tredjepartslaboratorier i EU).

Obligatoriske tester i henhold til EN 397

1. Støtdempingstest
  • Hjelmen utsettes for et fallende objekt (vanligvis en vekt) fra en viss høyde.

  • Måling skjer av kraften som overføres til en kunstig "hode­modell".

  • Formålet er å sikre at hjelmen demper slaget tilstrekkelig.

2. Penetrasjons­test
  • En spiss gjenstand slippes fra en viss høyde mot hjelmens overside.

  • Den skal ikke trenge gjennom og nå hodemodellen.

3. Motstand mot lave temperaturer
  • Hjelmen kjøles ned (vanligvis til -10 °C eller -20 °C).

  • Deretter utføres støtdempings- og penetrasjonstester for å sikre at beskyttelsen opprettholdes også i kulde.

4. Motstand mot varme
  • Hjelmen varmes opp til +50 °C i en viss tid.

  • Deretter testes hjelmen for deformasjon, sprekkdannelse og beskyttelsesfunksjon.

5. Brannmotstand
  • En flamme påføres kortvarig på hjelmens overflate.

  • Hjelmen skal ikke fortsette å brenne eller dryppe brennende materiale.

6. Løsning av hakestropp (dersom hakestropp finnes)
  • Hakestroppen skal løsne ved en viss kraft for å redusere risikoen for kvelning ved fastklemming.

Vernehjelm Zekler Zone Mips – MIPS er et ekstra beskyttelseslag som ved skrå slag kan redusere de skadelige kreftene som overføres til hjernen.

Vernehjelm Zekler Zone Mips – MIPS er et ekstra beskyttelseslag som ved skrå slag kan redusere de skadelige kreftene som overføres til hjernen.

Hva er Mips (hjelmer med Mips-teknologi)

En vernehjelm med Mips-teknologi er spesialutviklet for å gi hodet ekstra beskyttelse mot skadelige rotasjonsbevegelser. Mellom hodet og det ytre skallet i vernehjelmen Zekler Zone Mips finnes et patentert lavfriksjonslag fra Mips.

I tillegg til et sikkerhetssystem i verdensklasse er vernehjelmen også utstyrt med 12 ventilasjonshull samt smarte klikkfester for hodelykt, hørselsvern, visir, visirbeskyttelse og nakkebeskyttelse. Les mer om Mips-teknologien her.